gladgal
Jeg kan ikke få sagt mange nok ganger hvor glad jeg er for å være ferdig med matte, naturfag, historie og alle de fagene som er hodepinefremkallende. Jeg skal (forhåpentligvis) aldri løse ei tredjegradslikning, aldri lese meg frem til hva som er forskjellen på ei dyrecelle og en plantecelle, og aldri ha prøve i første verdenskrig igjen. Det er en meget behagelig tanke. Jeg synes oppriktig synd på de som fremdeles har igjen en god del år med det. Det eneste faget på videregående jeg virkelig interesserte meg i var samfunnskunnskap (les: sosiologi og sosialantropologi), men likevel så hadde jeg x antall timer i uka hvor vi hadde alt annet.
Men hah, ferdig.
Nå har jeg bare fag jeg mer eller mindre liker, og er jeg på nippet til å begynne å klage, så er det bare å hviske “tre år på videregående” i øret mitt, så blir jeg nok superoptimistisk igjen.
I dag har klassen vimsa rundt med videokamera for første gang, med hver vår respektive gruppe, og jeg har trua på det.
Har sykt mye energi om dagene, smiler bredere enn hva jeg har gjort på lenge, vil aldri legge meg, gleder meg til å stå opp, det kribler i hele kroppen, alt dette blir fordobla når jeg hører så mye fint som jeg har hørt i det siste, og ja.. konklusjonen er vel at jeg har det veldig bra. Så bra at jeg blir lei av meg selv til tider :P
