snevarme
Noen har høstdepresjon, jeg har vinterskuffelse. Kjente nettopp den følelsen i morges da jeg kom ut av badet, og så at det snødde ute. Klissbløt snø, og svære snøflak. Great. Men visstnok så skal det være borte innen helga kommer. Heldigvis setter ikke snøen en stor demper på humøret mitt som det har gjort før. Jeg føler meg utrolig priviligert som er hvor jeg er, gjør det jeg gjør, og har det jeg har.
Siden sommerferien begynte har det meste falt på plass, jeg trodde jeg kjente meg selv godt før, og at jeg kom til å være slik en god stund fremover. Det stemte ikke. Jeg trodde også at jeg hadde det bra før, og at jeg visste hvor jeg hadde alle rundt meg, men det er så mye som har forandret seg siden jeg flytta – mest til den positive siden. Det er nå man ser hva og hvem man tok for gitt.
Det er spesielt en ting som jeg har hatt vondt av i mangemange år, en person jeg har savnet gjennom nesten hele livet, en jeg aldri tok for gitt, men som jeg har fått ”tilbake”, og jeg er så utrolig takknemlig for det. Tror den siste brikken falt på plass der.
Ikke alle gode tingene og hendelsene er komplett, men ikke alt kan være det med en gang. Det er det man har tid til.
