goder
Jeg har ofte sagt at jeg ikke kan skrive om jeg ikke har noe å tenke på, noe som bekymrer meg, noe som plager meg, noe som er kaotisk. Det er et snev av sannhet i det. Jeg fant noe jeg skrev i juli i fjor:
“Det er som om jeg sitter på en evig skinnegang
og får kasta goder etter meg der jeg sitter
uten at jeg har løfta en finger.
Jeg sier ikke at jeg ikke liker det, tvert imot.
Det er bare det at
jeg henger ikke helt med i mitt eget liv for tiden.
Føles som om jeg står utenfor og ser inn, som en fremmed, undrer seg over hva det neste blir.”
Det er lite som har forandra seg siden den gang. Nøyaktig 6 måneder og 2 dager har gått. Jeg lyver om jeg sier at alle dager har vært like fine, men jeg føler meg utrolig heldig som ser tilbake på det siste halvåret, og kan si at det er ingenting som har skjedd som har vært nedbrytende, kjipt eller noe i den dur, på det personlige plan.
Jeg har flytta for andre gang på seks måneder. Kåken er fin, og akkurat passe liten for meg. Maks tretti meter utenfor ytterdøra bor de jeg kjenner best i klassen, så sosialt sett fungerer det dritbra. allerede blitt noen sene kvelder med dem.
Virker som om jeg avslutter hver post om hvor godt jeg har det, jeg syns det er så merkelig at det skal være så konstant. Jeg mener.. karma? en gjeld jeg får tilbake etter tidligere dritt? Jeg lar det være med det, så skal jeg bare flyte videre, jeg.
