spin my world again, darling

Noen har høstdepresjon, jeg har vinterskuffelse. Kjente nettopp den følelsen i morges da jeg kom ut av badet, og så at det snødde ute. Klissbløt snø, og svære snøflak. Great. Men visstnok så skal det være borte innen helga kommer. Heldigvis setter ikke snøen en stor demper på humøret mitt som det har gjort før. Jeg føler meg utrolig priviligert som er hvor jeg er, gjør det jeg gjør, og har det jeg har.
Siden sommerferien begynte har det meste falt på plass, jeg trodde jeg kjente meg selv godt før, og at jeg kom til å være slik en god stund fremover. Det stemte ikke. Jeg trodde også at jeg hadde det bra før, og at jeg visste hvor jeg hadde alle rundt meg, men det er så mye som har forandret seg siden jeg flytta – mest til den positive siden. Det er nå man ser hva og hvem man tok for gitt.
Det er spesielt en ting som jeg har hatt vondt av i mangemange år, en person jeg har savnet gjennom nesten hele livet, en jeg aldri tok for gitt, men som jeg har fått ”tilbake”, og jeg er så utrolig takknemlig for det. Tror den siste brikken falt på plass der.
Ikke alle gode tingene og hendelsene er komplett, men ikke alt kan være det med en gang. Det er det man har tid til.  

I morra skal brosjyren vår være ferdig, og den beste, av ni grupper, skal trykkes opp. Spennende. Greit å bli ferdig med den nå, på to dager har jeg tilbringt mer tid på skolen enn hjemme, småstressa og småløpt rundt omkring på campus. Back to reality kan man vel si. For to uker siden var jeg i Oslo, storkosa meg og syns det var dritkjipt å sette meg på toget hjem igjen, men, jeg får besøk om ikke lenge :)
Forrige helg ble første tur hjem etter flytting. Fikk sitte på bil i lag med to i klassen, og redusert som jeg var den dagen sov jeg tungt i baksetet mens gutta foran sang og styra med stereoen for fullt. Våkna opp i trondheim og skjønte ingenting. Ble faktisk kjørt helt hjem, veldig fint ^^ Lørdagen eide jeg ikke føtter, ikke sko heller forsåvidt, og det at jeg blir slik omtrent kun én gang i året er helt greit for min del. Ble en snodig kveld det der.
Tenker det blir ei veldig rolig helg, satser på å åpne pensumboka og lese til eksamen som er om to uker. uæh. (og! jeg håper på å få seng på lørdag).

Jeg kan ikke få sagt mange nok ganger hvor glad jeg er for å være ferdig med matte, naturfag, historie og alle de fagene som er hodepinefremkallende. Jeg skal (forhåpentligvis) aldri løse ei tredjegradslikning, aldri lese meg frem til hva som er forskjellen på ei dyrecelle og en plantecelle, og aldri ha prøve i første verdenskrig igjen. Det er en meget behagelig tanke. Jeg synes oppriktig synd på de som fremdeles har igjen en god del år med det. Det eneste faget på videregående jeg virkelig interesserte meg i var samfunnskunnskap (les: sosiologi og sosialantropologi), men likevel så hadde jeg x antall timer i uka hvor vi hadde alt annet.
Men hah, ferdig.
Nå har jeg bare fag jeg mer eller mindre liker, og er jeg på nippet til å begynne å klage, så er det bare å hviske “tre år på videregående” i øret mitt, så blir jeg nok superoptimistisk igjen.
I dag har klassen vimsa rundt med videokamera for første gang, med hver vår respektive gruppe, og jeg har trua på det.
Har sykt mye energi om dagene, smiler bredere enn hva jeg har gjort på lenge, vil aldri legge meg, gleder meg til å stå opp, det kribler i hele kroppen, alt dette blir fordobla når jeg hører så mye fint som jeg har hørt i det siste, og ja.. konklusjonen er vel at jeg har det veldig bra. Så bra at jeg blir lei av meg selv til tider :P

Smile like you mean it, som The Killers sier. Jeg har ikke gjort annen den siste tida, og jeg har en liten mantra som sier glad i alle, hater ingen. Vel, når det kommer til noen få mennesker så mister jeg smilet, og brekker meg innvendig. Det er så jævlig utrolig at han ikke ser hvor påtatt disse menneskene er, hvordan falskheten ligger like tjukt som brunkremen i trynet på sekstenåringer om dagen. For all del, jeg har ikke tenkt å si noe som helst, vil du bli som dem så får du bli som dem, men da må du regne med å miste all min respekt, samt vennskapet vårt.
Der. Irritasjonsmoment over.

Om 9 dager så flytter jeg fra alle mine kjente og kjære, til å bli nervevrak på et helt nytt sted (trivsel). Men før det så er det mye jeg skal gjøre. Først er det kino i morra, så må jeg levere noen filmer, ta noen pils med venner, besøke venner og bekjente, ha en hemmelighet, se enda mer film, middag. Og på toppen av dette skal jeg planlegge og pakke, ringe rundt for å få svar på ting jeg lurer på etc. Dessuten er uka mi skikkelig dårlig timing, damn. Kontoen min kommer til å slite om jeg skal frem og tilbake fra trondheim flere dager fremover, hehe. Er jo bare koseting alt sammen, men jeg stresser så mye at jeg får ikke gjort noen ting :P